Måleegenskaper ved den norske versjonen av ADHD Rating Scale – IV Hjemmeversjon (ADHD-RS-IV Hjemme)

Innledning

ADHD Rating Scale, versjon IV (ADHD-RS-IV), ble utviklet av DuPaul, Anastopoulos, Power, Murphy, og Barkley (1994) for å møte behovet for nye kartleggingsinstrumenter for ADHD som oppstod i etterkant av revisjonen av de diagnostiske kriteriene som kom med DSM-IV (American Psychiatric Association, 1994). Kartleggingsverktøyet fins i en hjemmeversjon og en skoleversjon, som først ble gjort tilgjengelig i to publikasjoner om testenes psykometriske egenskaper (Dupaul et al., 1998 (ADHD-RS-IV Hjemme); Dupaul et al., 1997 (ADHD-RS-IV Skole), og senere publisert i bokformat (Dupaul, Power, Anastopoulos, & Reid, 1998). Opphavet til den norske oversettelsen er at ADHD-RS-IV ble distribuert av Russel Barkley under et foredrag i Oslo 20-21. august 1996, hvor tillatelse til oversettelse og bruk ble gitt (Kvilhaug et al., 1998). Den norske oversettelsen er publisert i boken «AD/HD: Et verktøy for kartlegging av barn og ungdom» (Kvilhaug et al., 1998). Tillatelse til å kopiere kartleggingsverktøyene gis til kjøper av boken kun for personlig bruk.

ADHD-RS-IV omfatter de 18 symptomene for ADHD som er beskrevet i DSM-IV (APA, 1994) og kan gi en kombinert skåre, samt separate skårer for hyperaktivitet-impulsivitet og uoppmerksomhet. Kartleggingsverktøyet tar under 20 minutter å fylle ut, og ADHD-RS-IV Hjemme skal besvares av mor, far, verge eller besteforeldre. Skjemaet består av 18 påstander som besvares med referanse til hvor hyppig atferden som blir beskrevet i påstanden inntreffer (med alternativene Aldri/sjelden, Noen ganger, Ofte, og Veldig ofte).  Instrumentet kan gi tre skårer: en Totalskåre (summen av alle 18 leddene), en Uoppmerksomhetsskåre (summen av oddetallsledd) og en skåre for Impulsivitet/hyperaktivitet (summen av partallsledd). Skårer regnes som klinisk signifikante dersom de er 1.5 standardavvik over gjennomsnittet for kjønn og alder (Kvilhaug et al., 1998).

ADHD-RS-IV er normert for bruk i alderen 5-18 i et representativt amerikansk utvalg (DuPaul, Anastopoulos, et al., 1998; DuPaul, et al., 1997) og de samme normene er oppgitt i den norske oversettelsen (Kvilhaug, 2007). ADORE-studien, som inkluderte barn med ADHD-symptomer fra 10 land inklusive Norge, viste en solid krysskulturell faktorstruktur, indre konsistens og konvergent og divergent validitet for ADHD-RS-IV Hjemme fylt ut av leger basert på foreldreintervjuer (Döpfner et al., 2006).

ADHD-RS-IV samsvarer med de diagnostiske kriteriene for ADHD, og dersom den skal brukes til å diagnostisere må den benyttes av helsepersonell med slik kompetanse (lege eller psykolog).

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testenes psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, PubMED og Embase. Søkedato: 03.02.2011. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/adhdrshjemme. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av ADHD-RS-IV Hjemme, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• normdata for testen
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av ADHD-RS-IV Hjemme, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

Resultater

Litteratursøk

Det systematiske litteratursøket etter dokumentasjon av de psykometriske egenskapene til ADHD-RS-IV på norsk resulterte i 22 treff, hvorav 21 publikasjoner ble bestilt inn og vurdert for inklusjon i fulltekst. Vi ekskluderte sju publikasjoner som manglet relevante norske data (Bathen et al., 2009; Gorman et al., 2010; Hazell et al., 2006; Nøvik et al., 2006; Plessen et al., 2006; Preuss et al., 2006; Steinhausen et al., 2006), seks som hadde brukt enn annen test enn ASHD-RS-IV (Buitelaar et al., 2004; Endresen, 1988; Halmøy, Fasmer, Gillberg, & Haavik, 2009; Ribases et al., 2009; Willcutt et al., 2007; Zeiner, 1997), to med overlappende data (Indredavik et al., 2005; Skranes et al., 2007), én som brukte en tidligere versjon av ADHD-RS-IV (Slinning, 2004) og én som kun rapporterte data fra skoleversjonen (Indredavik, Brubakk, Romundstad, & Vik, 2007). Fire publikasjoner som rapporterte originaldata og som møtte inklusjonskriteriene våre ble inkludert  (Egeland, Johansen, & Ueland, 2010; Indredavik et al., 2010; Indredavik et al., 2007; Zhang, Faries, Vowles, & Michelson, 2005). Henvendelser til førsteforfatterne av de inkluderte publikasjonene og oversetterne av ADHD-RS-IV Hjemme førte ikke til inklusjon av ytterligere relevante publikasjoner.

De fire inkluderte publikasjonene rapporterte fra henholdsvis én kohortstudie om barn med svært lav fødselsvekt, to fra tverrsnittstudier om barn med og uten ADHD og én populasjonsbasert kohortstudie (Tabell 1). Artiklene fra kohortstudien om barn med svært lav fødselsvekt rapporterte dessuten data fra den samme populasjonsbaserte kohortstudien som Indredavik (2007). Data fra ett og samme utvalg ble altså rapportert i flere artikler. Vi har valgt å kun rapportere ett datasett for hvert utvalg.

Tabell 1. Inkluderte studier

Vi søkte også etter publikasjoner fra svenske og danske utvalg, og inkluderte to danske psykometristudier (Poulsen, Jorgensen, Dalsgaard, & Bilenberg, 2009; Szomlaiski et al., 2009). Begge brukte både hjemme- og skoleversjonen, og begge brukte en modifisert utgave av ADHD-RS-IV, med åtte tilleggstestledd som dannet en tredje skala for symptomer på atferdsforstyrrelser. Den ene studien inkluderte et utvalg fra den generelle populasjonen med barn i alderen 6-17 år rekruttert fra tre skoler fra forskjellige regioner i Danmark (Poulsen et al., 2009). Antall komplette datasett for ADHD-RS-IV Hjemme var 566. Den andre studien inkluderte ett normativt utvalg i aldersgruppen 6-17 år (n = 837), ett utvalg pasienter med hyperkinetisk forstyrrelse (n = 138) og ett utvalg pasienter ved psykiatriske institusjoner (n = 110) (Szomlaiski et al., 2009). Begge de kliniske utvalgene var i alderen tre til 17 år.

Middelverdier i kliniske undergrupper

To studier rapporterte gjennomsnittlige Totalskårer fra ADHD-RS-IV Hjemme for henholdsvis 14-åringer eksponert for røyking og 4-åringer eksponert for stoff og/eller alkohol i svangerskapet. Totalskårene varierte fra 6,2 til 15,2, med store standardavvik. Gjennomsnittlige skårer på Uoppmerksomhet varierte mellom seks ulike kliniske undergrupper, fra 3,8 til 20,4. Tilsvarende variasjon for Hyperaktivitet/impulsivitet var 2,5 – 17,6.

Tabell 2. Gjennomsnittsskårer (M) og standardavvik (SD), ADHD-RS-IV Hjemme

Normer

Vi fant ingen studier med norske normer fra generelle populasjoner. De danske studiene rapporterte normer fordelt på kjønn og alder (Poulsen et al., 2009; Szomlaiski et al., 2009)

Validitet

Én av de inkluderte studiene rapporterte korrelasjonskoeffisienter mellom ADHD-RS-IV Totalskåre og ADHD Index-skårer fra Conner’s parent rating scales (CPRS; Conners, 1997) (Zhang et al., 2005). Ingen av studiene rapporterte kriterievaliditet.

Zhang og kollegers studie hadde et multinasjonalt utvalg (n = 604), hvor et norsk utvalg på 24 deltagere inngikk. I denne studien administrerte og skåret erfarne klinikere ADHD-RS-IV Hjemmeversjon basert på intervjuer med foreldre til barn med ADHD-diagnose. Korrelasjonskoeffisienten mellom Totalskåren fra ADHD-RS-IV og ADHD Index-skåren fra CPRS  var på -0,08 i det norske utvalget.

Faktoranalyser støttet den diagnostiske klassifiseringen av ADHD i de to danske studiene (Poulsen et al., 2009; Szomlaiski et al., 2009)

Reliabilitet

Zhang og kolleger rapporterte også reliabilitetsmål for det norske utvalget på 24 deltakere: Indre konsistens (Cronbachs α) = 0,73, test-retest reliabilitet (intraklassekorrelasjonskoeffisient; ICC) = 0,95 og endringssensitivitet (SMR[1]) = 1,74.

Den ene danske studien beregnet indre konsistens for hele den modifiserte ADHD-RS-IV-versjonen med 26 testledd (Poulsen et al., 2009). Cronbachs alfa var 0,92 for ADHD-RS-IV Hjemme. Den andre danske studien kunne rapportere α-koeffisienter på over 0,83 for de forskjellige subskalaene i det normative utvalget (Szomlaiski et al., 2009).

[1] SMR er definert som gjennomsnittlig endring fra baseline-skåre delt på standardavviket for endringsskåren (Stratford, Binkley, & Riddle, 1996).

Diskusjon og konklusjon

Ingen av de inkluderte studiene rapporterte data som kunne utgjøre grunnlag for norske normer for ADHD-RS-IV. Vi fant ingen dokumentasjon på kriterievaliditet. Vi fant heller ingen relevante studier som kan kaste lys over instrumentets begrepsvaliditet. Den indre konsistensen var tilfredsstillende (α = 0,73) og test-retest reliabiliteten var svært god (ICC = 0,95), men utvalgsstørrelsen var utilfredsstillende og tilfører disse målene stor usikkerhet.

Vi vurderer den tilgjengelige dokumentasjonen som utilstrekkelig for å kunne vurdere de psykometriske egenskapene til ADHD-RS-IV Hjemme.

Referanser